Generelt sett er yrkeseksponeringsgrensene (OEL) de maksimale luftbårne konsentrasjonene av et giftig stoff som en arbeidstaker kan bli eksponert for over en viss periode uten å få skadelige konsekvenser. Reguleringsorganer bestemmer disse verdiene for å indikere eksponeringsnivåene som anses som trygge (helsebasert) for et kjemisk stoff i luften på en arbeidsplass.
Yrkesmessige eksponeringsgrenser er fastsatt basert på stoffets kjemiske egenskaper, eksperimentelle studier på dyr og mennesker, og toksikologiske og epidemiologiske data. OEL-ene er fastsatt av nasjonale, regionale eller føderale reguleringsmyndigheter som tar hensyn til tilgjengelig informasjon og nyeste data om stoffets farer, spesielt angående kreftfremkallende, mutagenisitet og reproduksjonstoksisitet, og de akutte effektene av eksponering.
Primært OEL’s er satt for arbeidernes sikkerhet. Å sette grenser for eksponering for farlige og skadelige stoffer har som mål å hjelpe arbeidsgivere med å beskytte arbeidstakernes helse ved å redusere risikoen ved bruk av kjemikalier på jobben og begrense arbeidernes eksponering for farlige kjemikalier.
Disse verdiene er hovedsakelig ment for å forhindre eksponering for luftbårne kjemikalier og hindre arbeidere i å inhalere kjemiske damper, støv eller tåke.
I tillegg til myndighetene, er OEL’s-er også noen ganger utviklet av profesjonelle organisasjoner. Disse OEL’s-ene anses som retningslinjer siden bare verdiene vedtatt og foreskrevet av lovgivningen er håndhevbare.
Sikkerhetsdatablad (SDS’) og OEL’s
Som du kanskje allerede vet, er sikkerhetsdatablad (SDS) et dokument utviklet for å gi personer som håndterer kjemikalier relevant sikkerhetsinformasjon. Enten du bruker, lagrer, selger eller håndterer farlige kjemikalier på annen måte, bør du ha et sikkerhetsdatablad for hånden. SDS'er er primært utviklet for og brukt av arbeidere, så det er fornuftig at SDS'en også inneholder informasjon om de relevante yrkeseksponeringsgrensene.
I dag er de fleste SDS blir laget i henhold til UN modellforskrifter kalt Globally Harmonized System for klassifisering og merking av kjemikalier (GHS).Når det implementeres av et land, er GHS vanligvis innført i lokal lovgivning. GHS stiller også kravene til formatet og innholdet i SDS. I følge GHS skal SDS ha 16 seksjoner, og en av disse seksjonene skal inneholde informasjon om OEL-ene. Seksjon 8 av sikkerhetsdatabladet, med tittelen Eksponeringskontroll/personlig beskyttelse, bør liste alle gjeldende grenseverdier for yrkesmessig eksponering sammen med informasjonen om personlig verneutstyr og eksponeringskontrolltiltak.
OEL’s bør spesifiseres for alle inngående stoffer i produktet hvis det er aktuelt. I tilfelle det er en gjeldende OEL, verdi fastsatt av myndighetene, for en komponent, bør det nevnes. De er spesifisert for kjemikalier som kan inhaleres som damper, støv eller tåke. Dette kravet er uavhengig av den samlede tilstanden til hele produktet. For eksempel, hvis produktet er gummi, anses det som en kjemisk blanding av forskriften og OEL’s-er for alle støvende bestanddeler eller kan frigjøres ettersom damper eller tåke må spesifiseres.
Dette gjøres først og fremst for å beskytte arbeiderne mot eksponering for farlige kjemikalier. Eksponeringsgrensene tillater arbeidsgiver å iverksette tilstrekkelig eksponeringskontrolltiltak for å beskytte arbeidstakerne fra mulige skadevirkninger forårsaket av yrkesmessig eksponering på arbeidsplassen. Noen av de vanligste tiltakene inkluderer tekniske kontroller som avtrekksventilasjon eller bruk kun i lukkede systemer. I tillegg gis det også anbefalinger om egnet personlig verneutstyr for å forhindre eller minimere åndedretts-, hud- og øyeeksponering og forhindre eller minimere risikoen for skader eller yrkessykdommer. I denne forbindelse kan SDS betraktes som et verktøy som hjelper arbeidsgivere og brukere av det kjemiske produktet å finne ut hvilke farlige kjemikalier som finnes på arbeidsplassen og redusere risikoen forbundet med dem og eksponering for dem.