Alle som håndterer eller arbeider med farlige og ufarlige kjemikalier er alltid i fare for å bli eksponert for dem via ulike eksponeringsveier. Eksponeringsveiene kan være via hud- og øyekontakt eller innånding eller svelging. Selv om eksponering kan være ufarlig, kan eksponering i mange tilfeller føre til alvorlige helseeffekter eller i verste fall død.
Denne artikkelen vil prøve å forklare hva som gjør kjemikalier og eksponering for kjemikalier skadelig og hvilke helseeffekter som er forbundet med skadelig eksponering for kjemikalier.
Så, hva gjør kjemisk eksponering skadelig?
For det første er det viktig å merke seg at fare ikke er det samme som risiko. Kjemikalier kan være farlige, men det betyr ikke en høy risiko for at de kan forårsake uheldige helseeffekter. Flere faktorer kan peke på om kjemikaliet vil påvirke deg eller ditt personell negativt under håndtering:
Kjemisk natur
– først må vi vite hvordan kjemikaliet er klassifisert, om det anses som kreftfremkallende eller giftig, generelt anerkjent som trygt (GRAS) å bruke osv. Hvordan er dens form (væske, pulver, spray osv.)?Dose–
dosen lager giften. Alt er gift, gitt en høy nok dose eller mengde. Derfor er det viktig å vite mengden av kjemikaliet som personen eller personene ble utsatt for.Eksponeringsvarighet
– i tillegg til dose, kan eksponeringsvarigheten i mange tilfeller også påvirke hvor alvorlige de negative helseeffektene vil være. Generelt, jo lengre eksponering, desto høyere er risikoen og desto mer alvorlige skadelige helseeffekter.Eksponeringsfrekvens
– det er viktig å skille mellom eksponeringsvarighet og frekvens. Eksponeringsvarighet refererer vanligvis til den daglige eksponeringen, eksponering i løpet av arbeidstiden på en dag. Eksponeringsfrekvens refererer til hvor ofte kjemikaliet brukes. Hvor mange ganger per uke, måned eller år. Dette er viktig informasjon ved håndtering av kjemikalier som kan forårsake kroniske eller forsinkede effekter.
Så nå vet vi hva som bestemmer kjemisk eksponering, men hva er de negative helseeffektene av eksponering for kjemikalier?
Når de utsettes for kjemikalier, må folk være oppmerksomme på mange forskjellige uheldige helseeffekter. Derfor er det viktig å ha og lese dokumenter som sikkerhetsdatablad (SDB) som kan gi deg innspill om hvor farlig eller farlig kjemikaliet du håndterer det og hvilke forholdsregler du må ta for å redusere risikoen for eksponering. Som nevnt tidligere kan eksponering for farlige kjemikalier skade menneskers helse eller miljøet, kan forårsake ulike sykdommer, skader eller i verste fall føre til døden. Alvorlighetsgraden av disse helseeffektene utsetter, og vi vil nevne noen av de farligste her:
Akutt forgiftning
Den akutte toksisitetseffekten av kjemikalier kan manifestere seg som en bivirkning i kroppen etter en enkelt og kort eksponering for en liten mengde av det farlige kjemikaliet eller flere eksponeringer i løpet av 24-timersperioden. For å kunne beskrives som akutt toksisitet, må de negative effektene oppstå innen 14 dager etter eksponeringen. Akutte effekter kan være reversible eller irreversible avhengig av administrerte doser, med andre ord hvor giftig eller giftig kjemikaliet er..
Kronisk toksisitet
I motsetning til akutt toksisitet, som oppstår ved kortvarig eksponering, oppstår kronisk toksisitetsskadelige helseeffekter etter gjentatt eller kontinuerlig eksponering for et farlig kjemikalie. Selv om effektene ikke oppstår umiddelbart, kan noen ganger de negative helseeffektene oppstå over en relativt kort periode, for eksempel en måned. Alternativt kan de uheldige helseeffektene også bare skje etter en lengre periode, for eksempel mange år.
Korrosivitet
Sterke syrer, som svovelsyre, og alkalier (baser), som natriumhydroksid, har etsende egenskaper. Når etsende kjemikalier kommer i kontakt med huden, vil de løse opp kjøttet og forårsake kjemiske brannskader. På samme måte, hvis de kommer i kontakt med øynene, vil etsende kjemikalier skade hornhinnen og kan potensielt forårsake blindhet.
Kreftfremkallende egenskaper
Noen av de farligste kjemikaliene å håndtere kan forårsake kreftfremkallende effekter. Stoffer som kan forårsake kreft kalles kreftfremkallende stoffer. Tungmetaller som bly, kadmium, krom, nikkel og deres forbindelser har kreftfremkallende egenskaper. Kreftfremkallende effekter kan ta lang tid å utvikle eller kan bli forsinket.
Mutagenisitet
Stoffer som har en mutagen effekt kalles mutagener. Disse stoffene får DNA til å endre seg, med andre ord, mutere. Disse stoffene forårsaker ofte irreversibel skade på ofre. Noen ganger kan disse effektene også være arvelige. Det er ikke uvanlig at mutagener fremmer eller forårsaker kreft, i så fall vil de også bli kalt kreftfremkallende stoffer. Noen av de mest brukte kjemiske mutagenene er alkyleringsmidler som etylmetansulfonat og N-metyl-N-nitrosourea som induserer punktmutasjoner i DNA.
Reproduksjonstoksisitet
Stoffer som manifesterer reproduksjonstoksisitetseffektene kalles reprotoksiner (reproduksjonstoksiske stoffer). Reprotoksiner påvirker reproduktive organer og/eller endokrine system hos både menn og kvinner. Underinndeling av reprotoksiner kalt teratogener, forårsaker fødsels- og barneskader. Bisfenol A (BPA) er et eksempel på en hormonforstyrrende stoff som påvirker reproduksjonsutviklingen negativt. Noen andre eksempler inkluderer tungmetaller som bly og kvikksølv.
CMR stoffer
CMR stoff er en fellesbetegnelse for stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske. Disse stoffene har generelt en tendens til å være forbudt eller begrenset i mange bransjer og forskrifter. For eksempel inneholder EUs kosmetikklovgivning bestemmelser om CMR-stoffer i kosmetiske produkter. Bruk av CMR-stoffer er forbudt, bortsett fra i unntakstilfeller.
Som vi kunne se ovenfor, kan de uheldige helseeffektene forårsaket av eksponering for kjemiske produkter ha alvorlige eller langvarige konsekvenser for den eksponerte personen, i verste fall til og med være dødelige. På grunn av det er det ekstremt viktig å iverksette risikoreduserende tiltak slik at eksponeringen kan være minimal, for å beskytte helsen og sikkerheten til personellet som håndterer kjemikaliene. Eksponeringsreduksjon gjøres vanligvis ved å implementere forskjellige tekniske kontrolltiltak, for eksempel bruk av eksosanlegg og personlig verneutstyr (PPE) på arbeidsplassen. Informasjon om anbefalte sikkerhets- og nødtiltak kan vanligvis finnes i sikkerhetsdatabladet for det aktuelle kjemikaliet.